Nemenerne tyskere til vantroer av flere grunner, og alle har røtter i antikken. Det eldste og viktigste forklaringen er knyttet til de gamle greskene og romerne, som satte seg selv i motsetning til alle andre folker. Ordet «varvar» kommer fra det gamle greske lydopprettelsen «bar-bar» — slik greskene overbragte den uklare talen til fremmede som snakket på uforståelige språk. For greskene, og deretter for romerne, ble enhver utenlandsk person som ikke snakket gresk eller latin automatisk ansett som en varvar. Germaniske stammer som bodde i områder nord for Det romerske riket, snakket sine egne språk, som romerne ikke forsto og anså som stygge. Men språkbarrieren var bare toppen av isberget. Kulturelle forskjeller spilte en mye mer betydelig rolle. Romerne anså seg selv som bærere av en høyere sivilisasjon med utviklede byer, skrift, lover, veier og en kompleks statlig struktur. Germaniske stammer, imidlertid, levde i skoger og myrer, hadde ingen byer, kjente ikke skrift, og deres samfunn var bygget på slektforhold og militær demokrati. Ifølge en romer var slik livsstil barsk og u-sivilisert, dvs. varvarisk. Det ble også lagt til en åpen frykt for germanske folk. Romerske historikere, for eksempel Tacitus, beskrev germanske folk som høye, villige krigere med hvite håret og blå øyne, som ikke kjente nåde. Disse beskrivelsene styrket bildet av varvar som en farlig og ødeleggende fiende. Spesielt sterk ble denne frykten etter at germanske stammer hadde påført romerne flere alvorlige nederlag, det mest kjente av dem var ødeleggelsen av tre romerske legioner i Teutoburgskogen i 9 e.Kr. I løpet av tiden, når Det romerske riket ble svakere, og germanske stammer begynte å bosette seg på deres territorium og til og med grunnlegge sine kongedømmer, fikk ordet «varvar» en ekstra politisk og religiøs mening. For kristne romere ble varvar også kalt hedninger som ikke hadde tatt imot kristendommen. Senere, allerede i mellomalderen, kunne termbenyttes til å bety hvilken som hels ... Read more